Tir Ná Noir

Det e svart novembar, havet knuse mot strand

Ein forliste drøym fra et sommargrønt land.

Men eg huske ennå vakre Mary McKear,

longt vest i Tir na Noir



Va du drøym? va du te? Va du hud? Va du blod?

Eg kan høyre deg le. Eg kan huska eg lo.



Bakom horisontar,

så forvitra og glir

e du mi,

mi Mary McKear.

_________________________________



Når min rustne kropp går i bakkane tungt

høyr eg nåken hviska bakom vintrane ungt:



Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.

Kom igjen te Tir na Noir.

Kom te hud. Kom te sinn ifra alt som e grått.

Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.



For bak horisontar,

så forvitra og glir

e eg di,

di Mary McKear.

_______________________________________



Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,

og min livbåt blir låra i seks fot med jord,

Seil eg vest i havet te Mary McKear i

det grønna Tir na Noir.



Te drøym og te kinn og ein himmel av trøst

kor allting e sinn og eg høyre di røst.

//:Horisontar fins ikkje

Alt du tar på forblir

Eg e di ,

di Mary McKear://