Trøstesang

Her e ein bitte liten trøstesang

for de av oss som gang på gang

blir djupt fortvila

øve tankens feige faneflukt

kver gang den nesten bære frukt

og vil brått kvila

den e så svikefull- den e'kje sanne

den tar med svaret inn i tåkelandet

me halse itte som best me kan

men blir ståande igjen i måpeland

ståande igjen i måpeland



et lite ord, et navn, et tall, et sted

det sko vær' lett å huska det

men alt e vekke

me har det så og sei på tungespissen

men den sleipe tankenissen

den e så frekke

den e så svikefull- den e'kje sanne

den tar med svaret inn i tåkelandet

me halse itte som best me kan

men blir ståande igjen i måpeland

ståande igjen i måpeland



men sjøl Newton ødela mang en

vakker aften

på grubling og bruk av fyndord

- sikkert grove

for å finna det han visste han visste:

tyngdekraften

og det som sko te va å få et eple i hove

så det e håp for nåken og einkver

så lenge det fins epletrær