Sola i desember

Rett før jul, æ raste rundt

Det va surt j Oslo, byen va en nervebunt

Det va trangt og tett

Og det e' kke lett

Under sola i desember



Og som sola i desember

Hadd' æ ingen tid å miste

Æ sku hjem å feire jul i ro og fred

Og som sola i desember

Sang æ på det siste

Verset, før æ kunne komme mæ avsted



På ei trapp, der fikk æ se

Ei gammel dame med en bag, ho hadde satt sæ ned

Bagen slitt og grå

Dama likeså

Under sola i desember



Og som sola i desember hadde ho sett bedre tia

Så æ gikk forbi som alle andre gjor'

Men som sola i desember kom ho lavt og inn fra sia

Mens ho stansa mæ med navnet tell mi mor

Og ho ba mæ hjem på kaffe, men ho så æ sto og rodde

Så ho slo det bort og ba mæ hils mot nord

Og ho pekte dit kor ho og hennes elsker engang bodde

ho sa: Der kor æ og minnan enda bor



Og som sola i desember va ho vekk i samme stunda

Ei venninne av ho mamma uten navn

Førr æ ville ikke vite, ikke se, æ ville unna

Hennes fattigdom og hennes sorg og savn



Æ va gla' da ho for

Og æ stressa ned mens flyet to mæ opp mot nord

Himmel rød som blo'

Enda så æ ho

Under sola i desember

Himmel rød som blo'

Enda seræ ho

Under sola i desember Under sola i desember