Hundreår

Postgirobygget · Essensuell [1998]

Slår meg hver gang jeg faller som regn

Jeg tro'kke det vi kaller tusenbein

Har tusenbein

Og at øyestikker'n stikker meg i øynene

Hvis den vil være slem

Hvis den vil være slem



Så jeg trenger visst ikke bekymre meg

Over det som har hendt

For om 100 år

For om 100 år er alt glemt

Og det er en ganske god trøst



Det er fint å være alene

Når man har mye å tenke på og forstå

Det tar litt tid å forstå



Hvor mange vegger kan man rive

før taket faller ned

Hvor mange dører kan man åpne

Før gjennomtrekken blir dominerende



Men jeg trenger visst ikke å bekymre meg

Over det som har hendt

For om 100 år

For om 100 år er alt glemt

Og jeg skal jo leve lenge



Men jeg trenger visst ikke å bekymre meg

Over det som har hendt

For om 100 år

For om 100 år er alt glemt

Og jeg skal jo leve lenge



Nei jeg trenger visst ikke å bekymre meg

Over det som har hendt

For om 100 år

For 100 år er alt glemt

Og jeg skal jo leve lenge