Norway: Elisabeth Andreassen - I evighet

Dagen går mot kveld, er borte, blir snart glemt

Men alt vi gav den står igjen, et frø som gror og vokser frem



Slik er kjærlighetens vei når den møter deg og meg

Først når vi lærer og forstår, vil den modnes og bli vår



Selv om dagene går, de svinner hen og blir til år

Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet

I evighet



Elven renner stille hen over sletter, skog og eng

Men på sin vei får å nå frem, gikk den over stryk og stein



Selv om dagene går, de svinner hen og blir til år

Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet

I evighet



Selv om dagene går, de svinner hen og blir til år

Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet

I evighet



Alltid vil kjærlighet bestå i tid og evighet

I evighet