Mysil fra Trysil

Øystein Sunde · Øystein Sundes Beste [1977]

Han ble født oppi Trysil og fikk døpenavnet Mysil,

for det syntes far'n han skulle hete.

Men presten ble litt rar da faren sa det som det var

at aller helst så ville'n gutten sku' hett Grete.

Så han tok ungen og merra, dro rett bort i kjerka,

og døpte'n sjøl før presten rakk å nekte.

Han tok ungen bort til fonten,

helte på litt vann

og ropte ut i menigheta: «Mysil er hans navn!»

Og alle sa han hadde kraftig stemme,

og snøen smelta når han skreik.



Mysil ble stor og sa til far og mor

at nå ville'n dra ut i verden.

Så han fikk blazer i ryggsekken, og glidelås

i buksesmekken,

kyss og klem og lykke til på ferden.

Så han heiv i seg frokosten, løp og kjøpte

Aftenposten,

pløyde seg gjennom alt på «Stilling ledig».

Så dro han inn til Oslo, gikk på restaurant,

men hovmester' n sa: «Her er det slips og jakke-tvang,

og det lukter så jævli' fjøs av blazer'n

at skoa rauter når'u går!»



Men han kom da inn til slutt og gikk i baren

resolutt,

og hylte en trippel whisky-soda ned på styrten.

Men drinken kom opp igjen, han samla'n opp i hatten sin,

gikk rett bort i baren for å bytte'n.

Der traff'n no'njenter som sa: «Mens du venter,

bli med ut, så skal vi lære deg å drekke.»

Dem helte i'n rødvin og ei halv flaske gin,

så tok'n av fra Ankertorget som en sønnavind.

Og hvis ingen no'ngang hadde sett'n svømme,

så fikk dem jammen sett det nå.



Så fyllesjuke Mysil dro rett hjem til Trysil

og sa:"D'er for ille i byen!"

Han bytta blazer mot busserull og glidelås mot

knappehull,

og mora fikk igjen kyssen sin på kinnet.

Her er moralen du venter:

Hold deg langt unna jenter

som ikke har styring på å drikke.

Dem tar deg med i bakgår'n, heller i deg sprit,

og før sola har stått opp igjen, så ønsker du deg dit



Hvor Thorleif Karlsen synger See See Rider og folkestad har lørdagsfri

...

Mysil fra Trysil

Oystein Sunde's 1977 recording Mysil fra Trysil stands as a quintessential example of Norwegian folk-rock, blending traditional acoustic instrumentation with a melodic sensibility that defined his early career. Released on the compilation Oystein Sundes Beste, the track showcases Sunde's signature ability to weave storytelling into his compositions, drawing inspiration from the rural landscapes of Norway. The song reflects the era's appreciation for organic rhythms and vocal clarity, establishing Sunde as a key figure in the genre's evolution during the late 1970s. Its enduring appeal lies in its authentic delivery and the way it captures the spirit of Norwegian folk music without relying on modern production techniques.